Den vesentlige forskjellen mellom hemjern og ikke-hemjern er opptaksprosessen i kroppen.
Hvordan hemjern absorberes i kroppen
Hemjern finnes i hemoglobin og myoglobin i animalske produkter som kjøtt, fisk og fugl. Det absorberes på en effektiv og unik måte siden det tas opp som en ferdig hemgruppe gjennom en særskilt transportmekanisme i tynntarmen.
Steg for steg:
- Når vi spiser kjøtt eller fisk brytes proteinene i maten ned av magesyren og enzymer i magen og tarmen. Hemgruppen (som inneholder jernet) frigjøres fra hemoglobin eller myoglobin.
- Hemjern tas opp som en hel enhet. Transportøren som tar opp hemjern er ennå ikke helt identifisert, men forskning tyder på at det finnes en spesifikk hemtransportør. Det gjør at kroppen slipper å redusere og omdanne jernet før det tas opp, noe som gjør prosessen raskere og mer effektiv.
- Inne i tarmcellene brytes hemgruppen ned og jernet frigjøres som Fe²⁺ (jern i toeverdig form).
- Deretter lagres det midlertidig i cellen eller transporteres videre inn i blodet.
Hvordan ikke-hemjern absorberes i kroppen
Ikke-hemjern, som finnes i syntetiske jerntilskudd men også i vegetabilske matvarer (belgvekster, nøtter, frø, korn og enkelte grønnsaker), har en helt annen opptaksmekanisme enn hemjern.
Steg for steg:
- Ikke-hemjern forekommer i to former i maten:
- Fe³⁺ (treverdig jern) – den dominerende formen i vegetabilske matvarer.
- Fe²⁺ (toeverdig jern) – den formen kroppen kan ta opp.
- For å kunne absorberes må Fe³⁺ omdannes til Fe²⁺, noe som krever magesyre og enzymer. Hvis man har for lite magesyre kan ikke omdanningen skje.
- Når Fe²⁺ er dannet kan det tas opp gjennom en særskilt jerntransportør, DMT1, i tynntarmens slimhinne.
- Vel inne i tarmcellen kan jernet enten lagres midlertidig i cellen eller transporteres videre inn i blodet.
